Har vært i form veldig lenge og gledet meg veldig til å få reist langt for og skyte igjen. Lufta gikk til forventningene og skøyt meg inn i min første verdenscup-finale på luft. Finalen kjenner jeg at jeg mestrer, men blir tynt og holder akkurat ikke over første eliminasjon … Men godt fornøyd med følelsen. Lagkonken går også ganske fint!

Over på matchen blir jeg usikker på forholdene da det blåser usystematisk den dagen vi skal skyte. Vært vindfritt før og ikke skutt i vind siden NM i fjor sommer. Litt ute av taktikk der. Flink til å vente på vinden fra sidene, men skyter nok da med vind mot som gjør at det sprer i høyden. De andre pratet om høydespredning om man skøyt på den type vind. Mistet litt selvtilliten på kroppens evne til å avspenne og fikk fokus for mye på inni meg enn forholdene utenfor som her avgjorde mye… Så skuffende, men forklarende.

Laggullet ble en gigaoppur med en siste gjennomføring hvor jeg følte jeg mestret mer, samt en finale med ganske bra kontroll! Var varmt i starten under luftøvelsene, men kjenner kroppen ikke reagerer stort på det pulsmessig. Det er deilig. Men kjenner i finalehallen hvor lufta stod stille, at man kunne gå i bakken når som helst. Gradestokken tikket nedover mot 50m og det var mye mer levelig å holde ut!